Cpacabana

Da er det vel paa tide at jeg ogsaa gir ett livstegn fra meg i Brasil. Kathrin har vaart flink og skrevet mens jeg har faat Brasiliansk midtskill og lest paa nettavisen at viking er inne i en litt tyngre periode. Blir derfor litt repitisjon av hva hun har skrevet, men det har jo vist seg at vi oftest skriver om ulike ting selv om vi beskriver samme tur.

Vi floey med Delta fra Lima til Sao Paulo. Som vanlig var flyet presist og som vanlig kom bagasjen. Naar vi kom til Sao Paulo gikk vi til TAM og bestilte flybilett til FOZ do Iguacu og fra FOZ do Iguazu til RIO de Janeiro. Jeg angrer litt i etterkant at vi ikke bestilte til Brasilia og tok buss fra Brasilia til RIO.

I FOZ do Iguazu var det faa turister og svaart faa engelsktalende reisebyraer. Heldigvis fant vi en rolig Brasilianer som vi tror snakket litt engelsk. Problemet var at han snakket saa lavt at det var umulig aa hore. Etter mange forsoek forstod vi at han kunne kjore oss til fossen. Han stoppet til og med i en fuglepark som var flott. Fossen var ogsa fin.

Neste dag reiste vi til Cuidad del Este som er en grenseby paa Paraguay siden. Byen har i likhet med Foz do Iguacu ca 250000 innbyggere. Cuidad del Este var baade morsom og grusom. Noen reguleringsplan fantes neppe og skurene og blokkene var satt opp over alt. Det var alltid ett dusin selgere som skulle selge deg alt fra skrujern med lys (som jeg senere har kjopt) til opium. Det eneste vi kom hjem med var hver sin barbermaskin.

Dagen derpaa reiste vi til Puerto Iguazu. En rolig havneby/turistby paa den Argentinske siden (antar ca 100000 innbyggere). I byen var det mange som snakket engelsk og det var lett aa faa informasjon. Gatene var fredlige og rolige. Det viktigste jeg husker fra byen var at det var svart korte skjoert paa skoleuniformen (Kathrin komenterte det ogsaa) og at kantsteinen ved gangfeltene var brutal. Jeg fikk kjopt meg Argentina drakt.

Etterpaa gikk turen tilbake til hotellet i FOZ do Iguacu hvor vi hadde svommebassenget for oss selv. Byen hadde brede gater og gangfelt, var ren og det var lagt til rette for funskjonshemma. Det samme var Iguacu fallene. Det var derfor mange rullestolbrukere rundt omkring. Skulle onske vi kunne laare litt av det i Norge ogsaa. Av en brisen finne fikk vi vite at forholdene rundt byen var en hel annen. Her var det favelaer hvor dopsmuglere regjerte. Man kan jo lure paa hvorfor ikke flere fra favelane trakk inn mot sentrum (slik de hadde gjort i Paraguay). Tipper at det skyldes at det Brasilanske politiet er ganske saa hensynslose mot enkelte folk om de er paa feil sted.

Etterpaa dro vi videre til Rio. Etter en stund fant vi et rimelig hotell like ved Copacabana. Jeg kaaret raskt Rio til min favorittby og Copacabana til min favorittstrand. Byen har ikke mye trafikk, har mange resturanter og et eventyrlig liv langs strendene. Paa sondag stengte de tre felt av motorveien og det ble satt opp boder, ble danset samba, sykkelutleie mm. Det er sykkelfelt langs hele stranden. Utsikten fra sukkertoppen og Kristusstatuen er ogsaa fenomenal. Og Macana stadion. 50.000 paa kamp i gaar. Kjempeliv og likevel bare 1/4 fult. Med min Brasilsleik og Botafogo drakten som jeg kjopte gled jeg rett inn i suporterklanen. Til og med Kathrin fulgte litt med paa kampen.

Byen virker forholdsvis sikker saa lenge du ikke beveger deg inn i feil omraader. Men vi er forsiktige og har enda ikke vaart ute og fartet etter klokken 12.

Kathrin har stukket ned til Copacabana. Tror hun liker seg godt der hun ogsaa. Ikke bare vi som er veltrent og gyllenbrun der.

Vi blir her 3 dager til . Vi vurderer Ila Grande, men jeg vil helst vaare her lengst mulig.

Ellers har jeg startet operasjon manipulering av Kathrin til aa bli med aa kjore fra Perth til Sydney og aa ta dykkersertifikatet naar vi kommer til Australia. Forelopig er hu ganske saa steil.

I dag er det 25 grader og sol. Ikke saa gale med tanke paa at det er midtvinters. Naa stikker jeg til Copacabana.

BK